torsdag 3. april 2008

Mannen som elsket Yngve

Nå har vi sett filmen mannen som elsket Yngve. Jeg syns det var en kjempe bra film. Jeg hadde veldig høye forventninger til den filmen og ble overrasker over at jeg ikke ble skuffet.

Filmens setting er i 1989 i Norge. Muren har falt og jappetiden er for fult i Norge. Filmen handler om en gutt som heter Jarle. Han har det kjempe bra. Han har en beste venn som heter Helge. Han og bandet hans har fått sitt først gig. Han har en kjæreste som han er skinnsykt forelsket i. Men når det skarten en ny gutt i klassen, som heter Yngve, blir Jarle helt forvirret. Han begynner å merke at han begynner å få følelser for Yngve. Og da begynner alt å hope seg opp. Han svikter bandet, bestevennen, kjæresten og alle han kjenner for å tilbringe tid med Yngve.

Jeg syns det var en veldig bra film. Forfatteren har godt inn på viktige temaer som homofili. Hvor vanskelig det kan være for en tenåringsgutt å finne ut at han har romantiske følelser ovenfor en annen gutt.

Jeg anbefaler alle å se den. Spesielt ungdom og ungevoksne. Den er nok også en morsom film for de i 30 årene, fordi de kan mimre tilbake til sin ungdomstid med filmen.

overspising

Jeg har lest en artikkel som handler om spiseforstyrrelser.
Når man snakker om spiseforstyrrelser tenker de fleste på anoreksia og bulimi. Men denne artikkelen handlet om en trede type. Nemlig overspising. Det er en forstyrelse som gjør at man overspiser seg fordi man føler at man ikke har spist nok mat. I motsetning til de andre typene som handler om å slanke seg, handler tvangsspising eller BED (Binge Eating Disorder) om å legge på seg.
Jeg syns det var en bra artikkel, og jeg syns det er litt rart å tenke på at det fins folk som lider av den type spiseforstyrrelse. Jeg lurer også på hvordan folk begynner å tvangsspise.

Når jeg leste den ble nesten overrasket over at det fantes en spiseforstyrrelse som handlet om å spise for mye. Jeg har alltid tenkt at viss man hadde spiseforstyrrelse så var det fordi man ikke ville ha mat, eller at man kastet opp det man spiste fordi man er redd for å legge på seg. Og at spiseforstyrrelse av noe man fikk fordi man var så missfornøyd med hvordan man så ut, og ville bli tynnere som filmstjernene.
Men når jeg tenker over det, er det forstårlig at det finnes en sånn type mat forstyrelse. At det fins noen som spiser alt for mye. Jeg syns det var viktig å tenke over at det ikke er alle som har det så bra selvtillit, og på den måten velger å spise enten mer eller mindre.

Egoistiske verdensmestre med puter under armene

Jeg syns at artikkelen var veldig bra. Jeg syns det var veldig mye sant i det. Vi ungdommer er vant til å gjøre det vi vil og at alle skal rette seg etter oss. Mange av oss tenker at vi kan ha akkurat den jobben vi vil ha. Og viss vi ikke liker den helt og ikke får nok lønn i forhold til det vi føler vi fortjener så vil vi ikke ha den mer.

min hverdag

Min skolehverdag består for det meste av skole. Jeg står opp om moringen, så drar jeg på skolen. På grunn av irriterende buss tider, må jeg ta bussen en time får jeg begynner på skolen. Så er jeg på skoen hele dagen, og når jeg så kommer hjem er jeg så sliten at det hender at jeg sover litt før jeg begynner på lekser om kvelden.

De fleste fagene går greit mer eller mindre. Selv om jeg strever litt i matten i år. Jeg føler at jeg greier å få sagt det jeg føler for i timene. (selv om det ikke alltid er så mye) men jeg må bli bedre til å rekke opp hånden i alle timene.

Jeg tror at 10 år med sløve lærere har noe å gjøre med at jeg ikke tar skolen så seriøst som det jeg egentlig burde gjøre.
Det har vært mange debatter om hvorfor norske elever får så dårlige resultater på de nasjonale prøvene. Jeg tror det mangler noe disiplin, men også forståelse fra lærerne. Når jeg fikk på grunnskolen (som ikke var så lenge siden). Var alle lærerne en dårlig blanding av strenge og latterlig surrete. De kom enten uforbrent til timen, 10 minutter forsinket. Eller så prøvde de å være strenge, men på grunn av at de ofte var surrete virket det ikke inn på elevene.

Jeg syns en lærer skal være streng men ydmyk viss for å få mest ut at timene. Viss en lærer skal få respekt må den ikke tulle seg bort til tider, da vil ikke elevene respektere han/henne. Jeg sier ikke at de skal være strenge soldater. Men det fins en mellomting mellom militær leder og noe man bare kan kjøre rett over.

sammenligning av blogger

Når vi skulle lage en blogg bestemte jeg meg for å se på og sammenligne bloggen: Gatemote i Oslo, Ja vi elsker og På Hjortefor.
Jeg syntes at Gatemote i Oslo var en veldig bra blogg. Jeg likte konseptet med bilder av forskjellige klesstiller. Jeg likte også hvordan layouten var, mest hvit men med litt rosa for å ikke gjøre det så kjedelig. Jeg likte hvordan man orienterte seg ved å velge dato. Men jeg syntes at man skulle kunnet ha sett flere av bildene mindre samlet på en side.
Ja, vi elsker hadde også en fin layout. Den hadde morsomt tema, altså hvordan det var å være svensk i Norge. Jeg syns det var fint med noen linker. Jeg likte at bloggeren har presentert seg på siden og at han ser forklarer hva bloggen går ut på.
Jeg syns at På Hjortefot var litt kjedeligere, den hadde en ikke så spennende hvit layout og det var heller ikke så mye forklaring hva broggen gikk ut på ved første øyeblikk.
Av de tre Bloggen jeg så på syntes jeg at det var Gatemote i Oslo. Det kan ha noe å gjøre med at jeg syns den var mest interessant.

torsdag 31. januar 2008

Hei!
Nå har vi fått blogg. Det er spennende. Jeg har aldri hatt en blogg før. Det nærmeste blogg jeg noen gang har vært, var hjemmesiden som bestevenninnen min og jeg hadde i 9. Klasse.
Når jeg og venninnen min gikk inn på siden for ikke lenge siden, kunne vi ikke la være å le.
Jeg så på hvor mye vi hadde forandret oss. Både fysisk men også veldig psykisk, måten tankegangen vår forandret seg.
I 9. Klasse tenker vi at vi kan gjøre alt. At vi er størst i hele verden, og vi kan ikke skjønne hvorfor vi har regler hjemme og på skolen.
Nå har vi innesett at vi ikke har muligheten til å gjøre alt. Vi skjønner også mer at vi må ha regler, uten regler blir det bare tull. Vi har skjønt at vi ikke er fult voksne enda, men allikevel vil ikke bli kalt for barn.